Fra idé til virkelighet – historien bak Alveskog - Sjelens stemmer

Lytt med øynene – her er hele episoden i tekst

 

Kine

Hei og velkommen tilbake til Alveskog - Sjelens stemmer.

 

I dag vil vi ønske dere velkommen tilbake til podcasten.
Så ville vi starte med en litt sånn innledende greie, for i dag så tar vi en litt annen episode enn til vanlig.

Vi er da Kine og Paal, og vi tror på det at historier, både de lyse og de mørke, kan faktisk forandre liv når de blir delt.
Så her snakker vi ærlig, uredigert, veldig uredigert.
Vi lytter med hele oss, og vi bærer med oss ordtaket vårt – Vi er bedre sammen.
For i Alveskog er det rom for både latter og tårer, sårbarhet og håp.
Og vi er veldig glade for at du er her.
Så finn deg en kopp te eller en kopp kaffe, sett deg godt til rette, og bli med oss inn i samtalen.

 

Hei Paal!

 

Paal

Hei!

 

Kine

Hei!

 

Paal

I dag så har vi jo egentlig ikke noe tema.

 

Kine

Nei.

 

Paal

Vi har tenkt å snakke litt om podcasten, og litt om hvorfor vi har startet den,
hva den har gjort med oss så langt, hva vi har vært gjennom i podcasten så langt, gjester vi har hatt...
Ja, oppsummere litt kanskje.

 

Kine

Ja.

 

Paal

Og snakke litt om hvordan veien har blitt til, for den har egentlig blitt til mens vi har gått den.

 

Kine

Ja.

 

Paal

Så det er litt spennende.

 

Kine

Ja.

 

Vi kan jo se på akkurat dette, og det var jo det med – hva var den aller første ideen eller spiren til å starte en podcast?

 

Paal

Ja, hva var det?
Jeg tror vi satt i et... litt sånn vakuum, og lurte på, altså, vi kjente vel på at vi må gjøre noen ting,
vi må finne på noe, vi må nå ut på et vis, vi må dele, fordi vi har så mye erfaringer med oss,
og da poppet bare podcast opp og da ble det litt sånn;

“Ok, vi rasker sammen det utstyret vi har, og så spiller vi inn, med en gang.”

 

“Og så ordner vi oss “hosting”, og så legger vi ut det.”

 

Og hele den prosessen tror jeg tok to timer.

 

Kine

Ja, det gikk veldig fort.

 

Paal

Og da var det gjort, og så spilte vi neste episode dagen etterpå.

 

Kine

Ja, og det høres på første episode.

 

Paal

På første episode høres det at vi rasket sammen utstyr.
På den andre så ble det jo litt bedre, men fortsatt så satt vi i klynge rundt en USB-mikrofon.
Og det ble jo noen episoder med det utstyret.
Det var jo greit for så vidt.
Vi hadde til og med gjest med, så vi satt tre rundt den mikrofonen, og alle hørtes godt.

 

Kine

Men nå har vi nå har vi podcast-studioet på plass.

 

Paal

Ja, utstyret er på plass, så det er veldig greit.

 

Kine

Og vi kan jo si som så at vi sender hjemmefra.
Vi sitter ikke på noe fancy kontor.

 

Paal

Nei, studioet er hjemme på stua.

Så sier vi “hysj” til resten av huset.

 

Kine

Det er litt slik.
Og det kan jo kanskje høres litt innimellom også.
Vi bor såpass til at vi har barn som springer rundt omkring, og vi har naboer.

 

Paal

Vi har naboer over oss og på siden av oss.
Og ja, jeg hører det i alle fall når jeg sitter og gjør ferdig opptaket etter vi har spilt inn.
Sitter med hodetelefoner, så kan jeg høre naboungene som hyler og kauker, men det høres ikke så veldig godt.
Men hvis dere er interessert i å se om dere finner det noen plass, så klarer dere sikkert det.

 

Kine

Det var jo litt slik at vi startet med ganske lite erfaring med podcast.

 

Paal

Ja, null erfaring med podcast.

 

Kine

Ja, men vi har jo en...
Vi har jo noen historier med oss, og vi er nå veldig glade i å sitte og diskutere livet og det som skjer rundt oss i verden.
Så det var litt sånn, “go for it”.

 

Paal

Ja.

 

Kine

Vi gjør det vi gjør nå, og så gir vi folk en mulighet til å høre på temaer som kanskje er både skambelagt,
og “dette snakker vi ikke om”.
Litt tøffe, litt sånn... 

 

Paal

Dype.

 

Kine

Litt dype.
Og det tenker jeg er en av de tingene vi faktisk tenkte på fra dag en av – at vi vil gi alle en stemme.

 

Paal

Ja. Det er ikke noe sensur eller noe filter, sånn sett.

 

Kine

Vi tar liksom opp det som kommer til oss, som lytterne vil høre på, og som de tipser oss om.

 

Paal

Og som sagt, som du sa i stad, uredigert. 

 

Kine

Uredigert.

 

Paal

Ja, det er lydredigering, men det er ingen klipping.
Det dere hører er fra start til slutt.

 

Kine

Og det tenker jeg gir en litt annen følelse.

 

Paal

Ja, menneskelig, ekte samtale.
Det er ikke klippet ut det som er perfekt, og fjernet det som ikke er perfekt.
Alt er med.
Om noen bryter sammen, eller hva det skulle være, alt er med.

 

Kine

Tenker det er en del av en normal samtale.

 

Paal

Ja.

 

Kine

Og det var vel det vi ville ta med når vi først startet noe sånt som det her.

 

Paal

Og jeg synes jo vi ser at det treffer.
Vi er veldig fornøyd med tallene for å si det sånn.

 

Kine

De skyter i været.

 

Paal

Ja, helt fantastisk.

 

Kine

Og vi ser jo at vi får meldinger inn, som faktisk sier at dette her treffer akkurat der vi tenkte det skulle gjøre.

 

Paal

Det er veldig artig, altså.

 

Kine

Jeg tror det er noe av det vi ønsket da vi startet dette, og det var det vi ville gi lytterne – åpenhet, ærlighet.
For livet er ikke bestandig fint og flott, og det tror jeg vi bestemte oss for at vi skulle ta tak i.

 

Paal

Vi har jo begge to erfaringer, både på godt og på vondt,
og vi har noen sertifiseringer i bunn, coaching og traumeinformert coaching.

 

Kine

Ellers så har vi en hel “bunch” med livserfaring, og det tenker jeg, det har vi kommet veldig langt med, som vi har lært av.
Vi lærer fortsatt, masse.

 

Paal

Ja, men vi har jo også en del erfaring og en del kunnskap om hva man kan gjøre.
Hvordan man kommer seg fremover.
Både fra coaching, fra spiritualitet og forskjellig,
så har vi også erfaringer på det punktet som jeg tror det er en verdi i å dele på lik linje med det som er ondt. 

 

Kine

Ja, klart.

 

Vi har fått spørsmål vi, og det var:

“Hva betyr Alveskog-navnet for oss, og hvordan ble det et symbol på podcasten?

 

Paal

Det er etternavnet vårt.
Men nå heter jo podcasten “Sjelens stemmer”.
“Alveskog - Sjelens stemmer”.
Og “Sjelens stemmer”, det er jo litt dypere.

 

Kine

Ja.

 

Det er jo, ja, som sagt, Alveskog, det er faktisk det navnet…
Det er ikke sånn originalt det vi hette, for du kom nå fra din side og jeg kom fra min.
Men Alveskog ble et navn som vi relaterte til begge to, der vi kjente at her lander vi som par og som familie.

 

Paal

Så det navnet tok vi, og har folkeregistrert.

 

Kine

“Sjelens stemmer”, det kom vel litt sånn sakte men sikkert da vi funderte litt frem og tilbake at –
hva vil på en måte beskrive oss og det vi ønsker å formidle?
Og det henger også litt sammen med “vi er bedre sammen”, tenker jeg,
for vi ønsket jo at “Sjelens stemmer” skulle være akkurat det.
Ikke bare sjelen som i alternativt, men mennesket da.

 

Paal

“Sjelens stemmer” som i det dype, det nære, det ekte.

 

Kine

Det sårbare.

Så det vil jeg vel kanskje si er grunnen til at vi valgte det navnet vi gjorde.
Vi ønsker at det skal treffe noe, at stemmer skal høres, for det brenner vi veldig for begge to.

 

Paal

Det er jo et spørsmål her – Hvordan var livet deres på det tidspunktet dere bestemte dere for å starte?

Og det sa vi jo litt om i sted.
Det var litt vakum og litt en følelse av at vi måtte gjøre noen ting, men vi visste ikke helt hva.

 

Kine

Det tror jeg er litt viktig at vi faktisk sier, fordi ja, vi har mye info, vi har mye ting og mye erfaringer,
men vi har også hatt dødtid som jeg kaller det, eller sånn, der man er litt i vakum.
Og det var akkurat akkurat det som skjedde i det øyeblikket vi kjente på at vi ønsket noe mer.
Vi ønsket å nå ut og… Med de begrensningene vi har, så så podcast ut som en måte å møte andre på.

 

Paal

Ja, i og med at vi kan sette opp studioet på stua, så er det jo en veldig lavenergi ting.
Jo da, det er litt arbeid med det i etterkant, men det kan man ta litt pø om pø.
Og innspillingen, det tar nå den tiden dere hører.
Legger på musikk, høre etter og kjøre det ut.
Alt er liksom “preset” og ordnet, slik at det er bare å spille inn og mikse det ut.

 

Kine

Vi har også fått et spørsmål som var – Var det noe dere selv savnet å høre på som dere ønsket å lage?

 

Paal

Svaret er vel ja.
Jeg har ikke hørt en podcast som går så i dybden og er så rett fram, og så uredigert.
Det er mye bra podcaster der ute.

 

Kine

Veldig mye.

 

Paal

Men jeg har aldri hørt noen på denne måten, så kanskje er det litt unikt, jeg vet ikke.
Jeg håper det.
Det treffer i alle fall.

 

Kine

Det treffer nå noen.
Og det tenker jeg, litt sånn som vi har snakket om før, det treffer den det skal treffe.
Og den det ikke treffer, den er det ikke ment for.

 

Paal

Nei, det er jo en ting vi egentlig lever etter.

 

Kine

Det var veldig fint.

 

Paal

Et annet spørsmål her – Hva er deres personlige drivkraft bak å dele så åpent?

 

Kine

Jeg synes nesten den svarer litt for seg selv.
Dele åpent, det tror jeg i alle fall er drivkraften min.
Nå har jo jeg, for eksempel, kommet med min historie i en av de første episodene,
du kom med din historie i en av de første episodene, og vi delte rått og ærlig.

 

Paal

Vi gikk rett på.

 

Kine

Ja.

Og ja, det har vært negative reaksjoner og det har vært positive reaksjoner.
Og det tenker jeg er helt naturlig.
Det vil vi se.

 

Paal

Ja, ja.

 

Kine

Ja, fordi at det har rørt noe i noen.
Og da tenker jeg, da er det vekst.

 

Paal

Helt sant.

 

Kine

Så, drivkraften må være akkurat det, tenker jeg, for oss, at vi deler åpent,
og at vi ikke er redde for de her følelsene og reaksjonene og alt det medbærer seg.

 

Paal

For min del, i alle fall, så er det også litt det å trosse frykt.
Mye av det vi har snakket om har vært skummelt å dele, vanskelig å snakke om,
og det å trosse den frykten og gjøre det uansett, det er også en drivkraft, og vekst og læring i det og.

 

Kine

Ja, klart.
Vi får jo en vekst vi og, på lik linje med dere som hører på.
Og det tenker jeg er bra.
Det hadde ikke fungert hvis det ikke hadde vært det.

 

Paal

Nei, klart.

 

Kine

Nå snakker vi jo litt om dette,
men vi har også fått spørsmål på hvordan det føles å vite at det dere snakker om kan berøre og hjelpe andre.

 

Paal

Det er jo i bunn og grunn målet med hele podcasten – at det skal berøre andre, og at det kan være til hjelp for andre.
Det er jo det vi ønsker at det skal være.

 

Kine

Ja, det handler vel kanskje litt om å sette litt ord på de her tingene som ikke blir satt ord på.
Samtidig, at vi kan dypdykke i de her såre temaene.

 

Paal

Og det at vi er bedre sammen.

 

Kine

Ja.

Paal

Det vi snakker om kan det være mange som sitter og kjenner på, men ikke tørr å snakke om.
Så det å vite at det er flere, det er lov til å komme og snakke, ta kontakt.

 

Kine

Være med på en podcastepisode.

 

Paal

Ja, ja, det er åpent for det.

Eller om så bare legge oss til på Facebook og ha oss i bakgrunnen der.

Altså, vi er bedre sammen, vi står sterkere sammen, og vi er sammen om alt.
Det er ingen som trenger å sitte alene med ting.

 

Kine

Nei, kjempefint, tenker jeg.

 

Har det vært vanskelig å være så ærlig om egne sår og erfaringer? 

 

Paal

Ja, det er vanskelig.

 

Kine

Det er vanskelig.

 

Paal

Det er skummelt, det er tøft. Ja, alt dette her.

 

Kine

Og det tenker jeg at vi med de erfaringene vi har, og, så er det jo en del ting som det kanskje blir lagt litt lite fokus på i det offentlige,
men som, på en måte, foregår både i det skjulte, og samtidig som krisetelefonene blir nedringt av.
Så jeg tenker jo at, selv om vi synes det var knalltøft, og jeg tror vi hadde 200 i puls da vi snakket om våre personlige reiser,
så handler det litt om det, å tørre å eie sin egen historie.

 

Paal

Det er så viktig, for hvis du ikke eier din egen historie, så eier den deg.

 

Kine

Eller noen andre.
Det er litt med det også.
For historiene våre handler kanskje ikke bare om oss selv heller, det kan innebære veldig mange.

 

Paal

Det kan det, som hvis man har vært utsatt for ting.

Så det er som du sier, at noen andre kan også eie deg, hvis du ikke eier historien.
Så det er veldig viktig.
Og måten man eier historien sin på, det er ved å snakke om den, å dele den, å være åpen, og ikke la historien få ta makten.

 

Kine

Det er en styrke i det.

 

Paal

Det er det.

 

Kine

Hva har dere lært om dere selv gjennom å lage podcasten?

 

Paal

Jeg vil si – at det ikke er farlig å dele de vanskeligste tingene.
Det er ikke farlig.

 

Kine

Nei.

 

Paal

Det er mer positivt.
Det er mest positive tilbakemeldinger.

Absolutt, det.

 

Kine

Ja.

Jeg tror jeg har lært om meg selv at, kanskje enda mer enn før, har lært det at historien min er min, og den eier meg ikke.
Og samtidig så kan jeg si det at jeg har lært at jeg kan gjøre utrolig mye, selv om jeg tenker det at det er skummelt.
Den kjenner jeg veldig på.

 

Paal

Ja. Litt tilbake til det å trosse frykten sin og hoppe i det.

 

Kine

Og så har vi jo hatt noen utrolig fine gjester her, som virkelig har gitt oss litt annet syn.
Vi har lært underveis.

 

Paal

Ja, veldig mye.

 

Kine

Ja, vi har jo hatt noen flotte gjester som har mye fornuftig og mye bra informasjon, som…

 

Paal

Og erfaringer.

 

Kine

Ja, og erfaringer. De kan mye…

Vi skal ha flere…

 

Paal

Vi skal ha flere.

 

Kine

etterhvert, som jeg vet kommer til å berike enda mer.
Og det er så flott at vi skaper et litt sånn nettverk,
eller vi blir en sånn fin gjeng som har informasjon og erfaring fra livet på så forskjellige kanter.
Og så får vi den æren av å ha dem her.
Og det er jo kjempeflott.

 

Paal

Kjempe.

 

Kine

Så vi har… jeg tror vi har lært mye underveis.

 

Paal

Enda et spørsmål her.

 

Hvordan ser dere for dere at Alveskog skal vokse videre?

 

Da er det sikkert snakk om podcasten, tenker jeg, “Alveskog - Sjelens stemmer”.

 

Kine

Jeg tenker at vi skal fortsette litt på de temaene vi har hatt, men kanskje gå enda dypere.
Vi er jo veldig mottagelige for nye temaer, og det oppfordrer vi til at dere sender inn til oss.
Hvis det er ting dere lurer på, eller tenker på, eller som dere kjenner at dere brenner for, så er det en ting vi er veldig glad for å motta.
For vi leter etter folk rundt omkring her som har erfaring.
Og hvis ikke vi vet, så leter vi etter personer som faktisk har evnen til å svare på.
Og det bygger jo oss videre også.

 

Paal

Og vi, ja som du sier, vi skal ha inn flere gjester.
Og hvis det er noen av dere der ute som kjenner at dere har noe på hjertet, eller har noe dere har lyst til å snakke om,
så er dere velkommen til å sende oss en mail, eller en melding, og diskutere det – og kanskje bli med på en episode eller to.
Det er det åpent for.

 

Kine

Ja, det synes jeg er veldig fint da, fordi det er noe med å bygge menneskelige relasjoner,
og det er jo det vi tenker noe av podcasten er også.
Ja, kanskje sitter man for seg selv i stua eller ligger på senga og hører podcasten,
men så vet man kanskje det at det er 100, 200, 300, som sitter og hører akkurat det samme.
Kanskje har de det like tøft under episoden, og kanskje kommer latteren på lik linje med vår.
Og det gir en sånn tilhørighet.

 

Paal

Ja, absolutt.

 

Kine

Ja, så har vi fått det spørsmålet – Hva betyr ordtaket “vi er bedre sammen” for dere personlig og for podcasten?

 

Nå snakket vi om hva det betyr for podcasten.

For oss personlig så var det en ting som bare kom.

 

Paal

Og som resonerte.

 

Kine

Ja, som resonerte for oss.

Som var en sånn;

“Ja, for vi er jo bedre sammen.”

 

Det handler jo ikke bare om meg og deg, Paal, og vår familie.
Det handler om de vi møter, og de vi har med oss på reisen.
Og vi står jo for akkurat det, at vi er bedre sammen, på godt og ondt.

 

Paal

Det var et veldig passende ordtak for oss, og for podcasten, for hele samfunnet rundt podcasten vår,
så føltes det veldig naturlig å si at vi er bedre sammen.

 

Kine

Og det er jo noen erfaringer vi har også, fra livet, tenker jeg, at vi har oppdaget det at man trenger ikke å stå med alt alene.
Og jo mer man har rundt seg, eller jo mer bekjentskap man har, der – og det har vi snakket om litt før også –
der man er på samme nivå, jo mer blir det vekst, og det oppstår magi.

 

Paal

Helt klart.

 

Kine

Så, siste da. Det var nå litt sånn – Hva håper vi at lytterne sitter igjen med etter hver episode?

 

Paal

Ja.

 

Kine

Jeg vil si at jeg håper de sitter igjen med litt refleksjoner.
Det er det første som slår meg.
Fordi at de temaene vi tar opp, kanskje treffer noen, kanskje treffer noen kjempemye.
Men så ønsker vi jo gjerne at det treffer på et sånt punkt at man kjenner at;

“Å, det her var det litt godt at noen setter ord på.”

 

Paal

Ja. Så det er... Ja, vi håper jo at det treffer det dype, det nære, og det som kanskje er litt vanskelig.

 

Kine

Ja.

Vi har jo hatt en del episoder om akkurat sånne ting som, ja, for eksempel sårbarhet,
og det visste vi jo at kom til å bli en litt sånn, litt spesiell episode.

En episode om kanskje det å være sårbar i en situasjon der alle har lært deg å være sterk.
Og det å se på sårbarhet som en styrke.
Så jeg tror noe av det vi ønsker, også, er at du reflekterer, og at du kjenner på det at man trenger ikke ha skam rundt enkelte ting.
Man kan være rak i ryggen og si;

“Ok, her er meg.”

 

Det tror jeg må være svaret på den.

 

Paal

Vi er nå på episode 22 i dag. 22 uker på rad siden vi startet, uten stopp, uten pause.
Det er ganske bra jobba.

 

Kine

Det er bra jobba.

 

Paal

Ja. Det er det.

 

Kine

Det har vært en fin men skummel reise.
Jeg setter litt begge.

 

Paal

Ja. Det har gått fort.

 

Kine

Det har gått veldig fort.

 

Paal

Ja, jeg synes det.

 

Kine

Det har vært utrolig fint, og jeg er veldig takknemlig, det er jeg faktisk, for det har vært mye vekst for vår del og egentlig.

 

Paal

Ja, det har det.

 

Kine

Både i forhold til de samtalene vi har hatt med dere der ute, tilbakemeldingene vi har fått – de har jo hjelpet oss fremover også.

 

Paal

Klart det.

 

Kine

Og litt med det, hvilke tema skal vi ha videre?
Det er bestandig litt sånn spennende.
Hva sier folk der ute?
Hva tenker dere er viktig, og hva brenner dere for?

Så det har vært en fin, litt sånn ydmyk reise.

 

Paal

Ja, det vil jeg si.

 

Kine

Man får kjenne litt på både smerte og litt det fine også.
Og kanskje treffer det på en slik måte at man kjenner på en styrke, da.
En helt annen styrke, tror jeg, når man opplever at folk responderer og gir tilbakemelding.

 

Paal

Ja, og vi har jo, vi får jo oppdatering hele tiden på hvordan det går med podcasten.
Vi har jo en app der vi ser tallene i sanntid, skulle jeg til å si.
Og det er jo litt opp og ned på lyttertallene, og noen episoder treffer bedre enn andre.

 

Kine

Klart.

 

Paal

Men jeg vil si det er en ganske sånn jevn lytterskare, tror jeg.

 

Kine

Mhm.

 

Paal

For det er... Jeg synes det går ganske jevnt, og så “peaker” det på enkelte episoder.

 

Kine

Det er noe som fanger litt ekstra, og det er jo spennende å se, for slikt lærer jo vi også av.

 

Paal

Og det er gjester som bruker sine kanaler og når ut til sitt publikum, som igjen øker tallene veldig når vi slipper de episodene.

 

Kine

Og det er jo veldig fint, tenker jeg.

 

Paal

Absolutt.

 

Kine

Det er jo slik vi når ut vi og.

 

Paal

Og vi har jo sett at mange av dem har jo blitt med videre igjen.
Så det å ha gjester er veldig sånn vinn-vinn, da.

 

Kine

Men det er og samtidig veldig fint da.

 

Paal

Veldig fint.

 

Kine

Vi har vært heldige med gjestene våre, synes jeg.
De har vært noen kloke og smarte mennesker som virkelig har tatt livet sitt på alvor.

 

Paal

Absolutt.

 

Kine

Og det synes jeg er helt rått å se på.

 

Paal

Og vi har nå, nå må jeg tenke, er det to gjester vi har klare?
Og vi har flere som henger litt i løse luften enda.

 

Kine

Ja, for det er jo litt med det og – det å komme inn til oss er absolutt ikke farlig.
Men så er det noe igjen da, med å kjenne på at;

“Ok, skal jeg utlevere meg selv så mye?”

 

Paal

Det var jo en gjest vi hadde, der vi fant ut at vi møtes og tar en kopp kaffe først,
en gang før innspilling, og bare blir kjent med hverandre.
Og det var veldig lurt.
Det var en lur ting å gjøre.
Jeg tror det gjorde at samtalen under innspilling fløt mye lettere.

 

Kine

Og så ble det kanskje ikke så skummelt.

 

Paal

Nei, noe det også.

 

Kine

Ja, det er litt med det også.

 

Paal

Så det tror jeg er en løsning vi blir å benytte oss av, for det fungerte veldig godt, altså.

 

Kine

Litt fint for alle parter egentlig.

 

Paal

Ja, det er det.
I alle fall hvis man bor slik til da.
Det kan jo være noen som bor langt unna også, som må reise, og da blir det kanskje vanskeligere.

 

Kine

Ja, klart.

 

Paal

Men da blir det litt annerledes igjen.
Da har vi kanskje en hel dag, slik at vi har god tid på forhånd til å skravle og drikke kaffe og alt det der,
før vi setter i gang med innspilling.
Så det er sånn, man finner alltids en løsning.

 

Kine

Ja.

 

Jeg synes vi har fått svart på alle de spørsmålene vi fikk.

 

Paal

Ja.

 

Kine

Vi kunne kanskje gått litt dypere, men nå tenkte vi egentlig at vi skulle bare inn og prate litt løst og fast.

 

Paal

Ja, oppsummere litt.

 

Kine

Ja, om hva var grunnen til at vi begynte.

 

Paal

Ja.

Det er litt godt å ha en oppsummering innimellom, kjenner jeg, og gå over litt hva man har gjort og hvordan det har gått.
Det er greit å ha en slik episode innimellom.

 

Kine

Jeg tenker det er greit for den som lytter og, kanskje, som vil bli litt bedre kjent med oss.
Nå har vi jo delt åpent og rått om historie.
Vi er nå helt vanlige personer.

 

Paal

Ja, vi kan jo si, hvis det er noen som ikke har vært med fra starten, at episode 1 er min historie og episode 2 er din historie.
Ellers så er det nå bare å se over episodene.
Har du lyst, så må du gjerne høre på alle.
Det begynner jo å bli noen timer, men det er absolutt mye verdi i alle episodene.

 

Kine

Ja, det er det.

 

Skal vi si takk for oss?

 

Paal

Det kan vi godt gjøre.

 

Kine

Ja, vi snakkes neste gang.

 

Paal

Neste gang så kommer vi tilbake med en vanlig episode igjen, tenker jeg.

 

Kine

Ja, det tenker jeg også.

 

Paal

Ja, det blir neste fredag det? Og den lørdagen…

 

Kine

…så får vi gjest.

 

Paal

Da får vi gjest.
Og vi skal spille inn to episoder med den gjesten.
Så det ser vi frem til.

 

Kine

Kjempe.

 

Paal

Da takker vi for oss.

 

Kine

Det gjør vi.

 

Paal

Takk for at dere følger oss og at dere har vært med på reisen hit.
Så håper vi at dere blir med videre fremover også. 

Den er grei.

 

Kine

Da snakkes vi. 

Ha det.