Skam, skyld og taushet – hvorfor det er så vanskelig å snakke om vold i nære relasjoner

Skammen som lukker munnen

Skam er en følelse som forteller oss at vi ikke er gode nok, at det er noe galt med oss. I voldelige forhold kan denne følelsen vokse seg stor. Mange tenker: «Hvordan kunne jeg havne her? Hvorfor lot jeg dette skje?» Skammen kan gjøre det vanskelig å innrømme overfor seg selv – og andre – at man er blitt utsatt for noe vondt. Man frykter å bli dømt, ikke trodd, eller sett på som svak.

Skyldfølelsen som tar over

Skyldfølelse er også en vanlig følgesvenn. Ofre for vold i nære relasjoner tar ofte på seg ansvaret for det som skjer. Kanskje har man blitt fortalt at det er ens egen feil – at man provoserte frem sinne, at man «overdriver», eller at man burde ha prøvd hardere for å unngå konflikter. Over tid kan slike påstander bli til en indre stemme som forteller at man selv har skyld i volden.

Tausheten beskytter – og isolerer

Tausheten kan føles trygg. Ved å ikke snakke om det som skjer, slipper man å møte andres reaksjoner. Kanskje er man redd for å ødelegge bildet av en «perfekt» familie utad, eller for å bli møtt med uforstand og avvisning. Men tausheten isolerer også. Den gjør at man står alene med smerten og fortsetter å tro at man er den eneste som har det slik.

Hvorfor er det så vanskelig?

Det finnes mange grunner til at det er vanskelig å snakke om vold i nære relasjoner:

• Frykt for ikke å bli trodd – Spesielt når det gjelder psykisk vold, som ikke etterlater synlige merker.

• Frykt for konsekvenser – Hva skjer hvis man forteller? Vil det bli verre? Vil man miste barna, hjemmet, eller økonomisk trygghet?

• Lojalitet og kjærlighet – Mange føler fortsatt kjærlighet til den som utøver volden, eller ønsker å beskytte familien mot splittelse.

• Stigma og fordommer – Samfunnet har fortsatt mange fordommer om hvem som rammes av vold, og hvordan «ekte» ofre oppfører seg.

Hvordan bryte tausheten?

Å snakke om vold i nære relasjoner krever mot. Det første steget er ofte å erkjenne overfor seg selv at det som skjer ikke er greit – og at man ikke har skyld i det som skjer. Deretter kan det hjelpe å dele med én person man stoler på, enten det er en venn, et familiemedlem eller en profesjonell hjelper.

Det finnes også hjelpetelefoner og støttesentre hvor man kan være anonym. Bare det å sette ord på det som har skjedd, kan være en viktig første start på veien ut av skam og skyld.

Du er ikke alene

Hvis du kjenner deg igjen i dette, vit at du ikke er alene. Mange har stått i det samme – og funnet veien ut. Det er aldri din skyld at noen utsetter deg for vold eller kontroll. Og det finnes hjelp å få, uansett hvor håpløst det kan føles.

La oss snakke mer åpent om vold i nære relasjoner. Bare slik kan vi bryte tausheten, skammen og skyldfølelsen – og hjelpe flere til å finne veien til et tryggere liv.

Trenger du noen å snakke med?

• VO-linjen – Vold og overgrep: 116 006

• Kirkens SOS: 22 40 00 40

• DIXI – Ressurssenter mot voldtekt

Del gjerne innlegget videre – du vet aldri hvem som trenger å lese det.