Når vi rommer hele oss selv

Lytt med øynene – her er hele episoden i tekst

 

Kine

Hallo, og velkommen tilbake til Alveskog - Sjelens stemmer.
Her er en podcast som… vi rett og slett møtes, og vi snakker om livet, kjærlighet og alt det som former oss mennesker.

 

I dag vil vi gå inn i noe som vi alle bærer med oss, enten vi er klar over det eller ikke, og det er maskulinitet og femininitet.

 

Paal

Ja, det er jo to krefter som danser i oss alle, uavhengig av kjønn.
Vi har vel begge opplevd tider der vi har vært mer i den ene energien enn den andre.
Og det har jo gjort noe, både med oss selv, og med hvordan vi møtes som par.

 

Kine

Ja. Vi tror jo at når vi forstår disse her, skal vi kalle dem kreftene da, litt bedre,
så kan vi jo og møte oss selv og hverandre med en mer varme og kanskje litt mer respekt, og ikke minst mer kjærlighet.
For vi vet jo akkurat det, at vi er bedre sammen.

 

Vi kan jo gå litt i det, i vår Sjelens stemmer podcast også, tenker jeg.
Kanskje finner du som lytter noen ting som minner om deg selv.
Kanskje blir du overrasket, og kanskje oppdager du en side av deg selv som lengter etter å bli sett.
Så tenker jeg at uansett så er du velkommen her, akkurat som du er. 

 

Så da kan vi begynne litt sånn smått, jeg og du, Paal.

 

Paal

Vi kan gjøre det.

 

Kine

Vi har jo litt sånn spørsmål som vi følger når vi sitter og prater sånn fram og tilbake,
rett og slett for å holde oss litt på rett spor. Det er da ganske greit. 

 

Det første spørsmålet vi har, faktisk, er:

Når du hører ordene maskulinitet og femininitet, hva føler du, og hva betyr de for deg?

 

Paal

Det første jeg tenker på er jo det klassiske, stereotypiske synet på maskulinitet og femininitet.
Og det tror jeg er det de fleste gjør.
Mann og dame, motsetninger som opererer på forskjellige måter og reagerer forskjellig.
At alt er veldig forskjellig da.

 

Kine

Ja. Jeg tenker ganske det samme, vil jeg vel si.
Vi tenker kanskje at maskulinitet er det litt harde, kanskje litt sånn røft. 

 

Paal

Litt enkelt.

 

Kine

Ja, mens femininitet blir koblet til kanskje litt mer den følsomme siden.

 

Paal

Litt mer kompleksitet.

 

Kine

Men ja, jeg tror nok de fleste tenker maskulin, feminin, da tenker vi mann, dame.
Det er litt sånn, veldig enkelt.

 

Paal

Jeg ser jo for meg det klassiske bildet, «How to understand a woman», så er det en bok som er...

 

Kine

Kjempestor.

 

Paal

100 000 sider.

Og så har du «How to understand a man» – tre sider.

 

Kine

Ja.

 

Paal

Og det er vel litt det stereotypiske synet på det.

 

Kine

Ja.

 

Vi har og et spørsmål som går på:

 

Har du alltid hatt samme forståelsene av de to begrepene, eller har det endret seg gjennom livet?

 

Og der kan jo jeg si, i alle fall, at jeg har hatt forskjellige faser.
Jeg ble veldig obs på maskulinitet og femininitet når jeg gikk gjennom litt harde tider i livet mitt,
der reaksjonsmønstrene var litt forskjellige.
Der jeg dypdykket i litt alternative bøker og begynte å se på; 

 

Hva har disse tingene med hverandre å gjøre, hvor er de forskjellige, og hva representerer de?

 

Så jeg vil jo si at for meg, så har det, det med maskulinitet, femininitet, var nok for meg og den standarden før.
Men etter hvert som jeg har lest litt og begynt å forstå at vi er forskjellige, de opererer forskjellig,
så ser jeg jo det at det er mye mer enn hva vi bare tror, da.

 

Paal

Det er absolutt noe man har endret oppfatning av etter hvert, og spesielt med tanke på “polaritet” og “unity”,
altså de to forskjellene, og hva maskulinitet og femininitet representerer i de to forskjellige tenkemåtene eller væremåtene.

 

Kine

Når du sier det, hva mener du da?

For den som kanskje ikke tenker like dypt, eller kanskje vil ha det litt enkelt.

 

Paal

Ja, det er ikke noe tosetningsforklaring på det, men altså – polaritet, motsetninger,
der synet er veldig at maskulinitet og femininitet er forskjellige, er adskilt og er to vidt forskjellige ting.
Mens “unity” er jo at, en tankemåte der vi er alt, alle er alt, og vi bare “expresser” forskjellig.
Jeg vet ikke om det ble helt rett, men det er nå inne på noe iallfall. 

 

Kine

Det er jo litt slik at det kan jo skje ting mellom oss, eller i oss,
i forhold til balansen med det maskuline og det feminine som vi har i oss selv. 

Og jeg tror vi kanskje tenker det at;

“Ja, men fordi du er dame så er du mest feminin.”

 

Men det finnes jo en del damer som er veldig maskuline.
Og der, kanskje må man tenke litt at man har begge.
Altså, det er jo ikke for ingenting at vi har mannlige hormoner, og vi har kvinnelige hormoner i kroppen heller.
Og på litt samme måten kan man se på maskulinitet og femininitet.
Hvis man mister den balansen, så kan man fort bli veldig mye av det ene, eller veldig mye av det andre.
Og det der tror jeg er ting som folk ikke tenker bevisst over.
Man kan som oftest i møte med et menneske si, du er veldig feminin, eller du er veldig maskulin.
Det er sjelden du ser på noen og tenker, du er litt av begge, eller du er mye av begge.
Det tror jeg kanskje er, ja, det kan være mye ting, da.
Det kan være mye som tilsvarer at vi blir mer feminin eller mer maskulin, alt etter.
Det kan være ting i livet som gjør at du velger en ting mer enn den andre også.
Situasjoner i livet ditt, hvordan er du oppdratt, slike ting.
Og selvfølgelig også det aspektet med – hvor mye har du av forskjellige typer hormoner.

 

Paal

Jeg synes jo, jeg ser at vi er veldig – og når jeg sier vi, så mener jeg alle sammen – er veldig raske til å sette “labels” på ting,
der vi definerer en måte å være på, eller et reaksjonsmønster, eller et tankemønster, som enten-eller.
Enten feminint eller maskulint.
Men egentlig så er det bare et tenkemønster, eller et automatisk reaksjonsmønster, eller ja, kall det hva du vil.
Og vi har en sånn, vi føler at vi har nødt til å sette “labels” på alt sammen.
Hva er det som gjør at det ene er mer feminint enn det andre?
Jeg tror kanskje vi “labeler” myk oppførsel, for eksempel – altså lettrørthet, det er feminint –
mens hard oppførsel som sinne, det er maskulint.
Det er veldig rart da, hvordan vi “labeler ting”.

 

Kine

Vi har, på en måte, en måte å være på i verden som sier at vi må sette ting litt i bås.

 

Men når vi snakker om dette her med balanse da, og hva som skjer når vi mister balansen – for det kan jo skje.
Og da kan man jo ende opp, for eksempel, med at man har en overflod av det feminine,
som kanskje da vil være veldig lettrørt, veldig i følelsene sine.
Ikke at jeg sier at det er galt, for det er absolutt godt.
Men vi trenger litt av begge, da.
Skal vi komme oss litt fram i verden og, altså, uten å “labele”, uten å sette det i noe bås,
så er det nå slik at det maskuline og feminine er forskjellig.
Og det å ha en god balanse på begge er faktisk veldig lurt.

 

Paal

Vi ser jo eller hører jo ofte om at damer vil ha menn som er i kontakt med følelsene sine.
Er du lettrørt, så blir du kalt en myk mann, og så videre, og så videre.
Men har du noen gang hørt om en mann som har sagt:

“Jeg skulle ønske jeg hadde funnet en dame som hadde vært litt mer hissig og maskulin.”?

Nei.

 

Kine

Nei.

 

Paal

Rart det der?

 

Kine

Ja, det er veldig rart.

Vi har noen forskjellige måter å se på det der på, og derfor så sier jeg at det handler litt om hvordan du er oppdratt.
Hvem har du blitt oppdratt av?
Hva har de reflektert til deg, hva er maskulinitet og femininitet er?
Har det blitt snakket om?

 

Vi har jo snakket ganske mye om det, at alt det du har med deg, alt du har opplevd,
alt du har blitt oppdratt rundt eller med, det drar du med deg, og det, på en måte, former deg til en sånn fin person.
Og så er det nå litt slik, og det tror jeg vi må se på også, at, uten at jeg trenger å si, dette er garantert for alle, så kan jeg jo si det at;

Har du blitt oppdratt av bare mor da, så vil du kanskje ha litt mer kontakt med følelsene dine.
Fordi at mor er automatisk en person som tar vare på og bryr seg om og slike ting.
Nå sier jeg ikke at ikke fedre kan være det, for det finnes masse supere fedre der,
men de har som oftest veldig til kontakt med sin feminine side.
Og der har vi litt forskjellen.

Mens igjen, skal vi se på litt stereotypen.
La oss si du er bare oppvokst med far, så vil du kanskje bli, i alle fall for jenter, bli en litt tøffere jente.
Ikke at det er negativt heller, for det er absolutt positivt.
Men kanskje det mangler en bit.
Litt den kontakten med den feminine flyten.

Så det er litt sånn som man ser på det.

 

Paal

Kan vi være både maskulin og feminin samtidig?

 

Kine

Ja

 

Paal

Hvordan kan det se ut?

 

Kine

Det betyr jo da at da finner man, på en måte, litt styrkene i begge.
Slutter å se på det som en negativ ting, det ene eller det andre.
Så jeg tror det å finne en fin balanse, for det er noe positivt i begge to, det vil være svakheter i begge to.
Så jeg tenker en sånn fin miks av de to vil jo hjelpe deg fremover i livet.
Samtidig som at du kan kanskje vandre litt med litt myke steg.
Så absolutt en pluss både for menn og damer da.

 

Paal

Jeg vil jo si at jeg har vel blitt mykere med årene, og er veldig lettrørt og slike ting, og kanskje “embracer” det litt,
men jeg føler ikke jeg har mistet noe maskulinitet for det.
Ikke i det hele tatt.

 

Kine

Men det handler sikkert litt om hvordan du ser på de her to tingene, tenker jeg.
At du ikke anser den feminine biten som en byrde eller som en svakhet.
Jeg tror det handler mye om det, at det er der vi må starte først.

 

Paal

Ja, klart.

 

Kine

Vi snakker jo litt om maskulin, feminin, og så kan man og, har jeg og… det har jeg hørt – det svake og det sterke kjønn.

Og det er en uting.

 

Paal

Den er stygg.

 

Kine

Ja. Den synes jeg er en uting.

Og det finnes veldig mange personer ute der som sier;

“Ja, men de er jo det svake kjønn, så det er jo ikke så rart at de er slik.”
“De er jo lettrørt.”

 

Paal

Jeg hadde likt å sett det sterke kjønn føde.

 

Kine

Ja. Jo da.
Men det er nå litt i forhold til biologien, og hvorvidt er vi i stand til.

 

Paal

Det er en uting.

 

Kine

Det er en kjempeuting, fordi at de er styrker i seg selv.
Og jeg tror det handler litt om det også, at skal du integrere det, må du på et eller annet vis slå deg til ro med at; 

 

Ok, det her er det styrke i.

 

Paal

Vi kan jo se på en så enkel ting som styresmaktene i verden.
Ja, det sitter damer der.
Men styresmaktene og styressettene er jo 100% maskulin.
Og hvor positivt er det?

 

Kine

Ja, det var bare en sånn liten takkeverker, tenker jeg.

 

Skal vi gå inn på litt sånn personlige erfaringer da, kanskje?

Og da, du svarte jo litt på dette her, men. 

 

Når i livet føler du deg mest i kontakt med din feminine side? 

 

Det må nå være et spørsmål til deg, tenker jeg.

 

Paal

Ja, men det er veldig…
Jeg synes det var veldig sånn; “NÅR er du det?”

 

Kine

Ja, eller kjenner du, eller kan du, på en måte, si noen erfaringer du har da?

 

Paal

Ja, altså det, det å “embrace” den siden…

 

Kine

Ta imot.

 

Paal

Ta imot, uten motstand, da – “embrace” – og ikke se en svakhet ved det eller noe negativt ved det,
men se på det som positivitet og som styrke, så tenker jeg at; 

Når – hele tiden.

Integreres som en del av den personen du er – egentlig er.

 

Kine

Og det kan jo faktisk være ganske tøft.
Så jeg tenker, det er en del personer som synes at det å være følsom, for eksempel, ser på det som en svakhet.
Og det er veldig, jeg synes det er ille, fordi at vi som har snakket om menn og psykisk helse,
for eksempel, synes jo – det blomstrer jo opp av menn som sliter psykisk.

 

Paal

Ja.

 

Kine

Som har så mye blokkeringer i forhold til det med tårer og det å føle.
Og det og, at når de først begynner å føle, så blir det så enormt.

 

Paal

Ja, og det kommer nok av en undertrykkelse av det feminine, eller det å kjenne på ting, og ja…
Det er nok både et kulturelt problem og et globalt problem, tror jeg. I alle fall i den vestlige verden.
Og samtidig med alt press som er, så kan man jo si at – det er forskjellige typer press på det feminine og det maskuline.
Det feminine har jo kanskje det presset om å være perfekt hele tiden.
Se perfekt ut.
Oppføre seg perfekt.
Og du har de... de gammeldagse synene med hjemmeværende, eller i alle fall...

 

Kine

Skal være hjemme, skal ta vare på barna.

 

Paal

Den som ordner hjemme, styrer med barn og slike ting, ja.

 

Og så har du det synet på det maskuline, eller det presset på det maskuline,
om å være produktiv, om å tjene nok penger, om å være vellykka, om å ha suksess her og suksess der. 

 

Jeg har sporet av litt hva jeg egentlig snakket om, men det er nå så.

 

Kine

Ja, men det er helt greit.

 

Vi kan se på neste spørsmål.

 

Det er faktisk om hvor man kjenner seg mest i kontakt med sin maskuline side. 

 

Og det vil jeg gjerne svare litt på, fordi jeg har jo, som sagt, hatt forskjellige tider i livet mitt,
der jeg har trengt min maskuline side mer enn noen gang.
Og det er litt den handlingskraften, litt den…
Ikke at ikke den feminine er handlingskraftig, men litt den ekstra “gutsen”, litt den styrken som sier;

“Dette klarer jeg.”

 

Paal

Litt mindre overtenking, kanskje.

 

Kine

Ja, mindre overtenking, og kanskje det å ikke legge følelsene helt til side,
men å legge dem nok til side slik at man kommer seg med hodet over vann.

Samtidig så har jeg hatt perioder i livet mitt der jeg har kjent på at jeg har trengt litt den tøffheten.
Ikke at det trenger å defineres som maskulint, for det kan jo en dame ha på lik linje.
Men når vi snakker maskulin-feminin – ja, litt den styrken. 

Det å kjenne på det at;

 

“Ok, nå må jeg bare legge alt emosjonelt til side, og så må jeg “gutse” og ta sats.”

 

Da har jeg hatt behov for det maskuline aspektet i kroppen min, da.
Så det synes jeg er ganske fint, at man kan bruke det til det også, for da gjør man noe ut av det.
Man har et formål med at man bruker den siden og de styrkene som den siden representerer.

 

Har du noen gang følt på at du har måttet skjule eller tonet ned noen av sidene for å passe inn?

 

Paal

Ja, er det ikke det man gjør? 

Er ikke det standarden?

 

Kine

Ja.

 

Paal

Ja, så det har man vel gjort størsteparten av livet.
Jeg vet jo med meg selv at jeg alltid har vært lettrørt, for eksempel.
Men det har jeg jo aldri vist, for det er jo ikke noe tøft.
Man kan ikke være metallmusiker og lettrørt.
Hallo!
Den verden finnes ikke.

Så det er litt sånn, ja, man har absolutt undertrykt eller skjult enkelte ting, uten tvil.

 

Kine

Ja.

 

Paal

Enn du?

 

Kine

Jeg har alltid vært veldig feminin, så…
Men på grunn av gitte situasjoner i livet, så har jeg jo følt at jeg har måttet tone ned, selv om jeg har levd veldig feminint.
Jeg har vært den husmoren.
Den moren som gjør alt, og som støtter alt, og som er med på alt, og venner, og alle ting.

Folk har jo karakterisert meg som den som tok vare på.
Så jeg har jo kanskje vært satt litt i den båsen, feminin.
Men, jeg har hatt en maskulin side som jeg har tonet ned, og det er i situasjoner der jeg har vært redd for å kanskje ikke bli likt,
der kanskje stemmen min burde ha fått plass.
Men så har jeg tonet den ned fordi man er redd for konsekvens.
Og hva skjer hvis man er litt hard, litt direkte?
Hva gjør det da med alle rundt, og vil man bli likt?
Vil det håndteres på rett måte det jeg har å komme med?

Så den kan jeg kjenne meg igjen i.

 

Paal

Hvordan har vennskaps- og kjærlighetsrelasjoner påvirket hvordan du uttrykker maskulinitet og femininitet?

 

Kine

En gang til, den var lang.

 

Paal

Hvordan har vennskaps- og kjærlighetsrelasjoner påvirket hvordan du uttrykker maskulinitet og femininitet?

 

Kine

Det sa jeg jo litt om, at man kanskje har vært litt redd for å si litt meningene sine, J
og være begge deler, i alle fall i vennskap og slikt.
Det handler jo litt om at man kanskje er litt usikker på hvor man har enkelte og slike ting.

Forholdsmessig så hadde jeg tidligere en veldig definert greie med at jeg var feminin, og veldig lite maskulin,
annet enn når jeg ble veldig sint.
Det tror jeg handlet litt om hvorvidt man stolte på partner til å være begge,
til å kunne vise både sinnet sitt, styrkene sine, men også samtidig den myke siden.

Så det har påvirket, det har gjort det, helt til at man integrerte at;

 

“Ok, jeg kan være alt.”

 

Paal

Hvordan er det i dag, da?

 

Kine

I dag synes jeg det er mye, mye bedre.
Jeg har fortsatt litt hint av at jeg kjenner på at jeg kan holde igjen noe av styrkene mine, på en måte,
eller kanskje noe av utbruddene mine som kanskje lett kan tenkes;

å dette er den maskuline. 

 

Emosjonelle – feminine – Jeg er jo dame, jeg overtenker, jeg tenker mye, jeg grubler mye, jeg har mye ting.
Så jeg er nok fortsatt mest feminin, tror jeg. 

 

Men det har hjulpet at vi har et veldig åpent forhold, at vi ikke har ting vi ikke snakker om.
Vi snakker så mye, og vi kan si at; 

“I dag har jeg en skitdag”, 

eller “i dag er jeg irritert”. 

“I dag kjenner jeg at det bobler masse mandig energi som bare vil ut.”

 

Det å kunne si det, tror jeg hjelper mye.
Og at man har en aksept for at det er greit.
For det er jo greit.
Det skal jo føles greit.
Men jeg tror det handler mye om hvordan man blir møtt.
For blir man rommet i hele deg, eller som hele seg, så har du det rommet.
Du har det rommet til å være begge, uten noe dømming, og uten noen som håner, eller ler, eller…

 

Paal

Ja.

 

Kine

Enn du?

 

Paal

Det første eller siste spørsmålet?

 

Kine

Begge.

 

Paal

Ja, nå ble jeg tatt litt på blanko her, skulle jeg til å si.

 

Kine

Kan jo ta kjærlighetsforhold da, for eksempel. Du har nå hatt en reise du også.

 

Paal

Ja, jeg har jo alltid vært maskulin.
Tøff, ikke emosjonell, kanskje litt kald.

 

Kine

Det var du jo i starten til oss også.

 

Paal

Ja. Veldig bestemt – ting skal være sånn og sånn og sånn.
Jeg har jo lært, etter vi ble sammen, at det finnes en annen måte å være på i verden.
Og det å begynne og jobbe med det, og integrere det, har jo vært en reise som har krevd mye, men som absolutt er verdt det.

 

Kine

Kan jeg bare få skyte inn?

Jeg synes jo du har – med jobbingen du har gjort, så har jo du tatt deg selv veldig på alvor.
Og jeg tror at oppi alt det der, sånn naturlig, som en del av at du tok deg selv veldig på alvor,
så tror jeg du tok imot den feminine siden din mer og mer.
Det virket i alle fall slik.
For det gikk fra å være veldig hardt og veldig mye maskulin energi, til å plutselig kjenne på at;

 

“Oi, men dette ble jo tøft det, hvordan håndterer du det her med meg?”

 

Og jo mer vi møtte hverandre på dette her, jo mer så du at det var greit.

 

Paal

Det er jo det som er hele “cluet”, det at man blir møtt på det, og at det er greit – du har det rommet.
Det er jo det som er det avgjørende her.
For i de fleste forholdsdynamikker tåler jo ikke partneren at du er slik, for eksempel.

 

Kine

Ja, og det trenger ikke bestandig å handle om at den ikke tåler deg.
Det kan oftest være at den ikke tåler den delen av seg selv.
Så det er jo litt med det.
Det er jo ting vi har utforsket også, i forhold til det å – Kan jeg stole 100% på at du tåler meg, og at du tåler reaksjonen i deg?

Litt sånn dobbelt opp.
Vanskelig – fordi at vi trigger jo hverandre så utrolig mye på så mange punkt, når vi er i et forhold.
Så det er litt sånn, det er en ting skal du stole på partneren din, at partneren din tåler og rommer hele deg.
Og samtidig så har du en partner som skal klare å tåle og romme hele seg.
Og det er jo der det fort kan bli problem.

 

Paal

Ja.

Et forhold vil jo uten unntak vise deg hva du trenger å jobbe med.

 

Kine

Ja.

 

Paal

Og da gjelder det at begge parter er åpne for det, og at det ikke…
Altså, at den kommunikasjonen er så åpen at man, i stedet for å reagere på det og bli sint, så har man faktisk en fruktbar samtale.

 

Kine

Vi kan jo ta et eksempel på det.
For eksempel er det en så enkel ting som at man åpner seg opp og er mer maskulin eller mer feminin,
alt etter hva det er, og vedkommende begynner å småflire.
Det kan være nok til at du kjenner på at «Oi, her var ikke rom for meg».
Men samtidig så ønsker jeg da at når folk kommer i en slik situasjon, spør seg selv et spørsmål: 

 

“Hva var det i meg nå som ga uttrykk for utrygghet eller usikkerhet?”

 

For det å, for eksempel, når noen er veldig feminin til vanlig, viser en maskulin side av seg,
så kan vi oftest bli tatt litt på senga og tenke;

“Oi, hva var det?”

Og hvis vi da ikke har integrert eller er trygge nok på oss selv, så vil vi også kjenne på en utrygghet i oss selv,
og vi vet ikke helt hvordan vi skal håndtere det.
Og det tror jeg ofte kan skje i forhold.
Man møter en partner som enten fnyser litt av det, og sier,

“Ja, nei, nå må du slutte, du må ikke være slik”,

eller som begynner å le på en nedsettende måte.
Og det handler kanskje ikke om at den ønsker å være det.
Det kan faktisk være at man kjenner at på innsiden så ble det ekkelt, det ble ubehagelig.
Så det, vær nysgjerrig, vær nysgjerrig på hverandre og slike ting når det gjelder feminint og maskulint aspekt.
Og ikke minst være nysgjerrig på seg selv.

 

Paal

Jeg vil jo skyte inn der, og det har jeg sagt mange ganger før, at de her reaksjonene som popper opp i oss,
er som oftest ting fra underbevisstheten.
Det er ikke ting vi er klare over at er der, eller hva det er.
Så det er absolutt en utfordring å bli klar over dem – det er jo det første steget,
og så begynne å nøste opp i hvor det kommer fra – og så stille seg spørsmål om;

 

“Er det sant, det jeg tror som gjør at jeg reagerer slik.”

 

Kine

Hva betyr vi er bedre sammen når vi snakker om maskulinitet og femininitet da?

 

Paal

Ja, hva betyr det? 

Det første ordet som poppet opp til meg var balanse.
Balanse i oss selv og balanse mellom hverandre.

 

Kine

Og det gjelder jo alle, tenker jeg.
Det handler jo ikke bare om i et forhold eller i seg selv, heller.
Det handler om i forhold til mennesker vi møter på jobb, i møter, altså, venner.
Men jeg tror – ja, som du sier, en balanse, det er en veldig god ting.

Og hvordan det betyr at vi er da bedre sammen? 

Det vil jo bety at det vil bli, som du sier, en bedre balanse.
Hvis vi klarer å romme alt, både det feminine og det maskuline aspektet, se styrkene i det, så vil vi bli bedre sammen.
Det tror jeg må være svaret, for da rommer vi mer.
Å utnytte de styrkene som de to forskjellige aspektene har, vil gi et dunder-team.
Det vil bli et knall-team.

 

Paal

Det blir akkurat det som vi snakket om før, at to personer som tar sin egen personlige utvikling på alvor,
vil sammen skape magi.

 

Kine

Hvordan kan maskulin og feminin energi hjelpe oss med å møte livets utfordringer?

 

Det har vi vel egentlig tatt litt på, for det handler jo om å finne styrkene i de to tingene.
Og det, jeg tror det er der folk må starte – i stedet for å se på det som svakhet, se på det som styrker.
Finn det som du kjenner at;
Det er ikke en negativ ting å bli rørt, det er en positiv ting. 

Du får kjent på følelsen, du blir mer hel i deg selv, og samtidig kan bruke det som en styrke fremover.
Så det tror jeg den maskuline og den feminine energien er genial på, når man begynner å integrere den.

 

Paal

Hva mister vi som samfunn hvis vi glemmer eller undertrykker disse energiene?

 

Kine

Jeg synes allerede vi har kommet dit hen at vi har mistet en del som samfunn.
For det var som du sa, hvem er det som styrer alt?
Det er den maskuline energien.
Vi har glemt den feminine energien.

Vi har lagt den til side og sagt;

“Jo, men dere skal delvis få være med.”

Men hvor mye ufred har vi ikke?

Hvor mange ting er på skråplanet akkurat nå? 

Fordi det bare fokuseres på at vi skal skyves frem, og det skal kjempes frem, og sånne type ting.
Og det er ingen som har satt seg ned og sagt:

 

“Ok, hva med kjærligheten oppi alt dette her?”

 

Paal

Kan jeg få snu den på hodet?
Det var en tanke som kom til meg akkurat nå, og det er jo – ja, som vi sa;

Styresmaktene og styresettene globalt er maskulin.

Men byråkratiet i ting og tang, det tror jeg kanskje er feminint.

 

Kine

Ok.

 

Paal

For det er så mye om og men og hit og dit, og ingen blir noen gang enig. 

Sant?
Der har du den overtenkebiten, mens en maskulin energi ville ha sagt; 

“Vi gjør det slik, ferdig.”

 

Bare en tanke som kom til meg, som var litt artig.

 

Kine

Litt sånn artig snu på den.

Jeg tror vi har godt av alt det da.

En sånn fin balanse.

Det mangler en balanse.

 

Paal

Det er balansen som mangler, absolutt.

 

Kine

Skal vi se. 

 

Er maskulin og feminin egentlig kjønn, eller er det noe dypere enn det?

 

Det tror jeg egentlig vi har vært og “touchet” ganske godt inn på akkurat nå.

Fordi at ja, hormonmessig, ser man på biologien så kan man si;

”Ja, ok, du er mer maskulin og du er mer feminin, alt etter hvor mye hormoner har du her og der.”

 

Men vi har jo touchet litt på det – det er noe dypere enn det, for det handler om så mye mer.

 

Paal

Maskulin og feminin energi blir jo noe annet.
Vi snakker jo om tenkemåte, vi snakker om reaksjonsmønster, vi snakker om masse andre ting enn bare kjønn.
Og det kjønnssynet, kan du si, det kommer vel av den polariteten som jeg nevnte litt tidligere.

Det er oss, og så er det dem – det er ikke vi.

 

Hvis du kunne gitt ett råd til en yngre versjon av deg selv om å omfavne både maskulint og feminint, hva ville du sagt?

 

Kine

Den er litt vanskelig, synes jeg.

 

Paal

Det var et vanskelig spørsmål.

 

Kine

Ja, det var et litt vanskelig spørsmål, fordi – hva skulle man sagt?

 

Altså…

Ikke vær redd for å vise begge deler av deg selv.

 

Det tror jeg må være det eneste jeg kommer på.
Ut ifra den livserfaringen jeg sitter med i dag, så har jeg jo både kjent på at det har vært tungt å vise begge sider av meg selv,
og jeg har kjent på at jeg har trengt begge sider av meg selv. 

Så det beste rådet jeg kunne ha sagt til meg selv er; 

 

Ikke å være redd for å vise begge deler. Finn en fin balanse, og vær sikker på at det er deg. 

 

Har du noe?

 

Paal

Noe råd? 

 

Det blir egentlig det samme.

 

Ikke å være redd for å vise hvem man egentlig er.

Ikke undertrykk enkelte deler av deg selv, fordi du tror at noen ikke tåler det.

 

Vi kommer litt tilbake på selvhjelpstips og egenverd og de greiene der – at hvis noen ikke tåler hele deg, så er ikke de for deg.
De er ikke en del av din “tribe”.
Og de som tåler hele deg, de vil bli en del av din “tribe”.
Ikke vær redd for det.
Det eneste som skjer, det er at du får… Du finner ut hvem som er din “tribe” og ikke, raskere.
Det må nå bare være positivt.

Og det går vi og er livredd for – merkelig.

 

Når vi snakker om maskuline og feminine krefter, så ser vi at de lever ikke bare i oss,
men de lever i menneskemøtene – måten vi responderer på, eller reagerer på hverandre.

 

Kine

Det er jo nettopp det at det kan bli både vakkert og nært, og faktisk litt utfordrende.
Det er jo litt slik at når vi er i kontakt, når vi er responsiv, så kan vi jo møte hverandre på en måte som bygger opp.
Men når vi havner i reaktivitet, så kan vi jo lett trekke oss unna eller skyve hverandre bort.

 

Paal

Men det er jo det som er en kunst – å se forskjellen, å finne veien tilbake når vi mister den.
Det er ikke bare enkelt.

 

Kine

Vi har jo invitert en gjest til neste gang, til neste episode,
som kan hjelpe oss med å forstå dette på et litt dypere plan –
det med hvordan vi kan gå fra å reagere til å virkelig svare på hverandre, og som kan, kanskje,
gi oss litt verktøy til å styrke både relasjonene våre og oss selv.

 

Paal

Ja, så bli gjerne med oss videre når vi skal gå litt dypere inn i det her sammen med Bjørn Bakken.
Det blir veldig spennende.

 

Og som vi vet, vi er bedre sammen.

 

Kine

Da takker vi for oss i dag.

 

Paal

Det gjør vi.

 

Kine

Så håper vi at dere hadde en fin tid med oss.
Og så snakkes vi neste gang når vi har en gjest med oss.

 

Paal

Det gjør vi. 

 

Kine

Ha det.

 

Paal

Ha det.